ER JEG FOR GODTROENDE OG NAIV???

Jeg liker å tro det beste om folk!
Jeg vil tro at alle mennesker har noe godt i seg. Og hvis man viser de godhet, trygghet og vennskap, ja da får man vel det tilbake også???
Er det ikke sånn det skal være da?? Det har jeg iallefall lært hjemmefra!

Men tydeligvis er det ikke sånn!
Jeg opplever gang på gang at mennesker jeg trodde var venner og som jeg kunne stole på går bak ryggen min. Snakker dritt, forteller løgner om meg eller prøver å ødelegge for enten meg eller andre!
HVORFOR???
Jeg vil jo ingen noe vondt!
Hva har jeg gjort galt liksom?

Skuffelsen blir så uendelig stor når du er ordentlig glad i noen, og de viser at de kun ha lekt meg deg! Eller ikke bryr seg!
Jeg hadde aldri klart å svikte en venn eller noen jeg var glad i på den måten!

På en eller annen forundelig måte har jeg alltid vært den som har fått skylda for ting. Syndebukken! Det har blitt servert så utrolig mange løgner og og usanne ting om meg! Carina sier at det er fordi jeg er en sterk person og har tydelig meninger om ting! Og at jeg ikke er redd for å si fra hvis det er noe! Men jeg sier ikke fra før jeg virkelig syns det er ille nok! Og da sier jeg skikkelig ifra! Kankje det er det som gjør at folk reagerer! De tror de har meg rundt lillefingeren! At de kan behandle meg som de vil!
Men hvorfor skal det måtte gå så langt at man må si fra egentlig?
De fleste folk vet jo hvordan man skal oppføre seg og behandle andre mennesker. Gjør de ikke??

Det positive med dette er jo at man tilslutt sitter igjen med kun de beste av de beste. Nemlig EKTE venner!
Men er et virkelig så få av dere???
Jeg som var sååååå glad i dere…

At man driter seg ut og sier ting eller gjør ting man angrer på er en menneskerett! Det gjør vi alle! Og jeg er flink til å tilgi! Viser du meg at du angrer, så setter jeg en strek over det hele og er like glad i deg igjen
Men det kommer jo selvfølgelig ann på HVOR mange ganger man driter seg ut! Og hvor langt ned du har sunket! Enkelte ting er utilgivelge! Det er bare slikt man IKKE gjør om man virkelig er glad i noen!

Og en annen ting!
Man trenger ikke alltid fysisk å ha gjort noen noe.
Det værste er egentlg stillhet! Når noen fryser deg ut!
Når en person som betydde utolig masse for deg bare slutter å ta kontakt!
Og når du prøver å spørre hva som har skjedd så får du bare sure svar tilbake eller ingen svar! DET er fælt det!
Ikke vite hva pokker du har gjort!
Det er egentlig det værste av alt!!!

AMEN!!!

Dagens lille fra Tilde

 

6 kommentarer
    1. helt enig! tror alltid det beste om folk selv, og vil ingen noe vondt, men da ender man som regel selv opp med skylda for noe.. Kjempe kult header bilde!

    2. Det er så sant det du skriver her.
      Jeg har selv opplevd at min bestevenninne bare slutta å snakke med meg…. muligens fordi hun hadde hoppa til sengs med kjæresten min, og ikke klarte å se meg i øynene lengre. Men de om det.
      Jeg jobber på et sted hvor det ofte forekommer mye sladder, og jeg spør alltid personen som sladrer om noen: 1. Er det sant? 2. Har jeg behov for å vite det?
      Dermed blir jeg klassifisert som er raring… det er en rar verden!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg