Jeg har lenge hatt lyst på en triblal lignende ting på ankelen. Men ikke vist helt hvordan. Også ville jeg ha med navnet til hunden min Era viklet inni.
I dag har jeg og mamma hatt en skikkelig kose dag 🙂
Vi har gjort jente ting og vært på Sandvika senteret og shoppa 🙂 Etterpå var jeg med hjem til mamma og og pappa og spiste deilig fiske middag ; ) Og på kvelden om lillebroren min og min lille skjønne nevø inmom 🙂 Koooooooselig ??
Her er 21 grunner til at folk burde slutte å kalle seg foreldre bare fordi de har hund:
1. Unger er tillatt på restaurant. De må ikke bindes fast i gjerdet utenfor. (Hva er vel ikke mer irriterende enn en unge som griner på en restaurant a? Griser gjør de også)
2. Du har ikke barna dine i bur i bilen. (ikke noe bedre med det stoooooore barnesetet som er et H……. og sette inn, hadde foretrukket bur til barn også jeg)
3. Du skifter ikke bind på datteren din. (eeehhh.. nei… Gjør du det på bikkja di da eller??)
4. Du er ikke redd for at sønnen din skal humpe/jokke vilt fremmede mennesker på leggen hver gang han er småkåt. (Er det bedre å høre fra din sønn eller datter at ÅY, du skal vist bli bestemor du... Eller få besøk av en rasende herr Hansen som forteller deg at sønnen din har høvla over den 14 år gamle datteren hans)
5. Ungen din lærer seg etter et drøyt år å kommunisere med noe annet enn mimikk, sikling og ivrige ansiktsuttrykk. (som banneord og frekkheter…)
6. Du avler ikke frem nye menneskeraser med barna dine. (nei det klarer de fint selv…)
7. Ungen din får ikke rabies av å leke med de lokale barna når dere er i utlandet. (nei bare vannkopper, influena, munn og fot syke, feber, forkjølelse, klamydia, gonoree, herpes, you name it…)
8. Ingen med vettet i behold er allergisk mot ungen din. (ååååjooooo!!!)
9. Du har ikke et skilt ved siden av ringeklokken hvor det står «vokt deg for ungen min». (Selv om jeg når sant skal sies kanskje burde hatt det når guttungen var i sin verste trassalder..) (det er noe man seriøst burde fått laget)
10. Ungen din sleiker deg ikke i trynet hver gang den er glad. (Er det bedre å gulpe og sikle deg i trynet da eller?)
11. Ungen din spiser ikke bæsj. (noen så… jeg fikk nabojenta til å gjøre det. Men de spiser SNØRR)
12. Du putter ikke p-piller i leverposteien til datra di. (Det BURDE man)
13. Det er ikke lenger greit å rope «FY!» for å lære ungen din å oppføre seg. (nei desverre)
14. Du parrer ikke sønnen din med nabojenta. (I hvert fall ikke her til lands.) (det klarer han veeeeeldig fint selv)
15. Du blir aldri nødt til å forklare for bikkja di hvordan valper blir til. (Nei heldigvis. De er smarte nok til å vite det selv)
16. Ungen din sniffer ikke tilfeldige forbipasserende i underlivet. (det jøkk’e bikkja mi heller)
17. Du har ikke mikrochip i øret på ungen din. (Unntatt på vestkanten der det tilsynelatende er helt greit å aktivere «Finn mine venner» på iPhonen til poden.) (det er kun fordi det ikke er lov… det BURDE man)
18. Sønnen din ligger (forhåpentligvis) ikke og slikker seg selv på ballene i sofaen. (fordi han ikke er myk nok det)
19. Du synes kanskje det er imponerende når du lærer bikkja di å sitte, gå på to bein og hente pinner, men de kommer aldri til å gi deg frokost på senga. Ikke på morsdagen en gang. (nei men du blir ikke vekket klokka 06.30 hver eneste dag i 5 år…)
20. Ungen din klarer etter hvert å fikse dobesøkene sine selv. Bikkja har du ansvaret for dritten til hele livet. (bikkja mi har klart å drite helt selv fra første dag. Aldri måttet skifte så mye som en bæsjebleie jeg)
Og sist men ikke minst:
21. Du avliver ikke ungen din hvis legeregningen blir for stor. (eeeehhh.. et hvert oppegående menneske gjør jo ikke det med hunden sin heller)
Hva synes du? Kan unger sammenliknes med å ha en hund? Del gjerne flere eksempler i kommentarfeltet under!
Etter erfaring med både HUND og BARN så vil jeg si at HUND er myyyyyye mer lettvindt enn en unge 😉
De som trodde at det å jobbe som modell var en glamorøs jobb hvor man kun sto stille og se pen ut, tar SKIKKELIG feil! I dag har jeg fryst så mye som jeg aldri før har gjort… Jeg har gått i skogen med brudekjoler. Stått halvnaken i bitende kulde. Stått barbeint på is så jeg ikke lenger kjente føttene mine. Beina mine sto bare og rista, og fingrene mine tinte først opp etter en time… Og ikke nok med det. Midt oppi alt dette skulle jeg stå og posere som om dette var den beste dagen i mitt liv. Jeg var jo trossalt brud!
For ikke å snakke om min kjære fotograf Tove Landberg som hompa rundt i skogen med fotoutstyr og høye heler… og tryna så hun nesten brakk håndleddet…
