Operasjon

Nå skal jeg skrive om et tema som jeg ikke har skrevet om før.

Noe som har forandra livet mitt fullstedig! Både på godt og vondt!

For 6 år siden var jeg veldig stor… Og da snakker vi STOR! Jeg var kjempetjukk!

Årsaken var noen medisiner jeg tok da jeg var yngre som hadde tulla til hele systemet mitt. Jeg blei bare større og større.

Jeg har alltid vært en glad og utdadvent jente som hele tiden har tullet og fleipa med størrelsen min. Men innerst inne har jeg gråti. Jeg har hatt det forferdelig vondt. Selvtillitten min har vært på bunn! 🙁 Jeg hadde prøvd å slanke meg flere ganger uten hell. Klarte å gå ned 10 kilo, men VIPS hadde jeg gått opp 20 igjen 🙁

Det var den dagen jeg var på skautur med sønnen min og noen flere folk det gikk opp for meg! Jeg MÅTTE gjøre noe med det! Sønnen min orket ikke gå lenger siden det var bratt og steinete. Og jeg med alle mine kilo hadde ikke sjans til å bære han. Noen andre måtte ta han på ryggen!

Plutselig begynte jeg å tenke. Tenk om det hadde skjedd noe med sønnen min når jeg gikk tur. Tenk om vi var alene. Tenk om jeg måtte bære han for å redde han. Jeg hadde ikke hatt sjans! Jeg hadde ikke klart å redde sønnen min fordi jeg var for tjukk!!!

Dette var en utrolig skremmende tanke for en mor! Faktisk helt forferdelig!!!

Jeg kunne ikke la dette skje!!! Jeg MÅTTE gjøre noe! Jeg hadde ikke noe valg!

Eneste muligheten for meg var slankeoperasjon!

I norge var det 2 års ventetid. Jeg ville ikke vente i 2 år!!! Så jeg kontaktet det store utland!

3 måneder senere lå jeg på operasjonsbenken i Russland.

Dette var de 2 tøffeste ukene i hele mitt liv! Mamma var med meg! Det var utrolig godt!

I Russland gjør de det på gamle måten! Åpen operasjon. Kutta rett over magen min og alle musklene. Fy fader jeg sleit! De kutta vekk 80% av magesekken og koblet om tarmen slik at jeg kun har 1 meter igjen der maten suges opp! Dette kalles en DS (Duodendal Switch) Jeg var borte i 2 uker og kom hjem 12 kilo lettere.,

Og vekta fortsatte å rase nedover. Ble mett av en halv yoghurt.

Var utrolig mye slapp. Klarte til tider ikke å holde hodet mitt oppe da jeg satt i sofaen! Og hvis jeg hadde vært en time på et kjøpesenter var jeg helt skutt resten av dagen! Maten jeg spiste kom stort sett opp igjen. Det gjorde vondt å spise og drikke. Nei det var en tøff tid. Men det aller tøffeste var at jeg gikk ned så fort.

Man skulle tro at det var det morsomste. Og det var det også, men også det vanskeligste å takle. Hodet mitt fulgte ikke lenger med kroppen. På det meste så raste jeg ned en kilo hver dag. Det er helt sykt!

Jeg husker jeg skulle møte noen gamle klassevenninner i Oslo et par måneder etter operasjonen. Jeg hadde gått ned ca 20 kilo tror jeg. Hadde tatt på meg fine klær og pynta meg. Sto på Oslo S og venta på de. Det var da det skjedde. Folk glana på meg! Gutter så opp og ned på kroppen min og gliste. Jeg ble livredd! Herregud, jeg hadde da aldri fått oppmerksomhet på byen før. Ikke på denne måten! Det var utrolig skummelt! Viste ikke hvordan jeg skulle takle alt sammen… Før kunne jeg “gjemme” meg bak all overvekten. Få gå i fred. Ingen la merke til meg. Mens nå… nå så ALLE på meg! Jeg følte det iverfall sånn! Jeg følte meg fullstendig naken der jeg sto! Da venninnene mine kom sto jeg bare helt stille å stirret ut i løse lufta mens jeg skalv….

Opplevde mange ubehagelige opplevelser i tiden fremover. Folk rundt meg ble plutselig så utrolig hyggelige. Fremmede mennesker smilte til meg og kom bort å begynte å prate med meg. Og når jeg var i klesbutikken kom ekspeditøren bort med et vennlig smil og spurte om jeg trengte hjelp. Dette ble rett og slett for mye for meg! Jeg ble så sint! Jeg ble rett og slett utrolig lei meg! Hvorfor blir jeg behandla så fint nå som jeg er tynn??? Er jeg så mye mer værdt nå da eller??? Jeg er jo AKKURAT den samma jenta! Bare i mindre format! Inni er jeg helt lik! Dette gjorde så utrolig vondt! Jeg gråt mye og hadde utrolig mye sinni pga dette! Før når jeg gikk inn i en klesbutikk så kunne kassadama bare se opp og ned på kroppen min og heve på øynebrynet mens hun tenkte ” Hva faen gjør du her”!

Tiden var tung og tøff! Og jeg ble besatt av å gå ned enda mer… Jeg fikk anorektiske tanker. Jeg så meg selv i speilet og så den gamle tykke jenta. Jeg ble overlykkelig for hvert nye bein som stakk ut av kroppen min. Besatt av at vekta skulle gå nedover. Etter at jeg hadde mista 55 kilo var jeg helt ille. Folk begynte å si til meg at jeg var blitt styggtynn. Noe jeg var overlykkelig over å høre. Ingen hadde før kalt meg tynn! Jeg så det ikke selv, men jeg ELSKET å høre det! Kom inn i størrelse 34. Og olabuksene gnagde på hoftebeina. Jeg var misfornøyd med det aller meste på kroppen min, og jeg følte meg aldri bra nok. Trodde hele tiden at bare jeg blir ENDA tynnere så blir jeg fornøyd! Noe som IKKE stemte! Jo tynnere jeg ble jo mer missfornøyd ble jeg!

Etter 2 år stabiliserte vekta mi seg. Da klarte hodet endelig å følge med kroppen. Jeg traff Carina jenta mi og levde “godt”. Hehe.. La på meg ca 8 kilo. Det er vist vanlig å legge på seg ca 10 % av vekta igjen etter en slik operasjon. Jeg er egentlig litt glad for at jeg gjorde det. For dette har fått meg til å gi litt mer faen i hvordan jeg ser ut. Jeg er på langtnær fornøyd, og skulle gjerne gått ned ca 5 kilo. Men tenker at pokker heller. Carina liker meg som jeg er 😀 Hun har sett bilder fra jeg var på det tynneste og sier hun syns det er grusomt stygt. Og sier at hvis jeg blir så tynn igjen så vil hun ikke være sammen med meg 😉 hihi.. Hun er nå søt da 😉

En ting, når man går ned så mye så får man utrolig mye ekstra løshud. Så det er helt nødvendig med endel plastiske operasjoner. Jeg har hatt hitil 6 plastiske operasjoner og har 3 stykker igjen. De tre siste skal jeg ta på nyåret. Har hatt et opphold på noen år nå. Det tar virkelig på kroppen og operere så mye.

Legger ut noen bilder fra turen min nedover 😉

Jeg hater disse bildene!!!