I går var jeg og Carina på visning på en hytte på Meheia. Hadde gleda oss skikkelig. For den så jo HELT perfekt ut. Akkurat sånn vi ville ha…
Se så fantastisk søt den ser ut 🙂
Skikkelig idyllisk…
Skikkelig retrostue. Akkurat sånn jeg liker det 🙂
Se på det nusselige kjøkkenet da… 😉
Søte lille soverommet…
Mulldo med verdens søteste lille vaskevannsfat…
Meeeeen… Man skal ikke tro på alt man ser…
Hytta var skikkelig skuffenes. Bildene juger skikkelig. Den lå helt oppi veien. Hørte all tungtransporten. For å komme dit måtte vi krysse en togskinne og gå 600 meter gjennom en sti som gikk rett gjennom hytta til naboen. Måtte faktisk opp pp plattengen deres. Jammem godt de ikke var hjemme.
Øya var bitteliten. Og dassen var egentlig en kasse med dolokk som det hadde vært umulig å få tømt. Da måtte man gravd ut med spade. Fritt for å ikke gjøre den jobben.
Annekset var grunn det som var det fineste…
Nei… tror nok de skal slite med å få solgt det der…